Oslopakke 3 – hva nå?

Konsulentselskapene Dovre /TØI slakter til dels programmet for Oslopakke 3 i sin rapport Kvalitetssikring av konseptvalg (KS 1) datert 18.07.08. De skriver bl.a. følgende: Den største mangelen i de grunnleggende dokumentene er at overordnede mål ikke gir retning for tiltaket. Det er for mange mål, målene har innebygde motsetninger slik at helheten av mål neppe kan realiseres, og målene er utformet slik at det i ettertid vanskelig kan verifiseres om målene er nådd.

Videre sier rapporten: Begge alternativer underoppfyller vedtatte klimamål.

Oslopakke 3 er i hovedsak et politisk kompromiss, der fagetater i mindre grad har vært involvert/fått lov til å delta i arbeidet. Det er altså politikere som har bestemt hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Oslopakke 3 har vært kritisert av fagetater før, så konklusjonen til Dovre/TØI er ikke overraskende, men forventet. Prosjektene er også kraftig underfinansiert, rapporten indikerer at prosjektene kan bli dobbelt så kostbare enn antatt:

Usikkerhetsanalyser indikerer at det er under 10 % sannsynlighet for at alternativene kan realiseres innenfor finansrammen. Det kan forventes en kostnadsvekst på ca 40 % og videre kan det ikke utelukkes at tiltakene som er foreslått som Oslopakke 3 blir dobbelt så kostbare som angitt i konseptvalgutredningen.

At prosjektene blir dyrere å gjennomføre er knapt noen overraskelse, det ser vi på de store kostnadsøkningene for Kolsåsbanen (som bør kontrollers på nytt). Men hva vil eventuelt det politiske kompromisset gjøre for å finansiere kostnadsøkningen/gjennomføre pakken? Vi de øke bompengene? Øke skattene? Be staten finansiere mer? Satse på at anleggssektoren får en resesjon, slik at entreprisene blir billigere? Redusere antall prosjekter? Prioritere prosjektene annerledes?

Kompromisspolitikerne sier at dette er et skjørt kompromiss – enten blir dette godtatt eller så blir det ingen Oslopakke 3 i det hele tatt. Dette er selvfølgelig bare tull – en løsning vil tvinge seg frem uansett, Akershusog Oslos befolkning vil ikke finne seg i at politikerne tar en sånn holdning. Vår mening er at de må knytte seg sterkere opp til det faglige miljøet og delvis omprioritere/endre prosjektene slik at de vil oppfylle de overordede mål, spesielt miljømålene som etter hvert både befolking og politikerne må ta inn over seg blir essensielle for videre eksistens. Og finansieringen må sikres, hva med en dobling av bompengene? Øke skattene? Når vi observerer den store private velstanden rundt oss så har vi helt sikkert råd til det.