Finansiering vest for Bekkestua kan bli et problem
Vi ser nå at trikkeløsningen til Bekkestua vil koste ca. 200 millioner, mot en estimert kostnad på ca. 35 millioner i 2006. Med de finansieringsproblemene vi generelt ser så kan dette til syvende og sist sørge for at det ikke blir Metro fra Bekkestua til Kolsås! Således er vi enige i Vibeke Limis innlegg i Aften Aften 04.03.09, det er Metro til Kolsås som er førsteprioritet, trikk til Bekkestua er sekundært! Nå er det nok i seneste laget å stoppe dette, kontraktene er på vei ut i disse tider, men kostnadsoverskridelsene har vært kjent lenge og vi sa fra om dette allerede i april 2008, og vi mener politikerne burde tatt dette signalet allerede da. Prisestimatene på hele strekningen varierer, et estimat sier 1.9 milliarder, en økning på 239 prosent fra estimatet i 2006. Et annet estimat er på 2.3 milliarder. Vi stiller imidlertid spørsmål om disse er realistiske, de virker i overkant kostbare.
I kravene til Konsekvensutredningen vest for Bekkestua ligger et krav til at det faglige og politisk valgte alternativet (som er metro til Kolsås) skal sammenlignes med et nullalternativ – dette er tilbringerbuss mellom Kolsås og Bekkestua i Kolsåsbanens trase, som antagelig vil være veldig billig, og det kan bli fristende for politikerne å vedta dette, hvis (når ..) pengesekken er tom, alt er brukt opp til Bekkestua.
Trafikken inn til Oslo har minket, noe som paradoksalt nok betyr at bompengeinntektsestimatet er redusert med ca. 170 millioner per år. Samtidig er dette positivt, da flere reiser kollektivt, og dermed sørger for større direkte kollektivinntekter.
Men hvordan skaffe nok penger til prioriterte prosjekter i Oslopakke 3?
• Gjennomsnittlig lønn økte med 45% fra 1998 til 2006
• Privat forbruk økte med ca. 40% fra 1994 til 2004
• Detaljhandelen har økt med ca. 38% fra 2000 til 2008.
• Antall personbiler har økt med ca. 24% fra 1995 til 2005 (ca. 1 million biler..)
• SSB skriver bl.a.: -I 2007 opplevde norske husholdninger en sterk vekst i inntektene. Den gode inntektsutviklingen kom alle grupper til gode, men høyinntektshusholdningene økte inntektene mest. Både gjennomsnittlig og median inntekt etter skatt (per forbruksenhet) økte kraftig fra 2006 til 2007 med henholdsvis 8,7 og 7,5 prosent i faste priser.
Og hva med husholdingsutgiftene? Statistikken fra SSB viser at vi i 2007 brukte mindre på transport enn i 1973, men desto mer på bolig, kultur og fritid, altså en dreining fra det vi grovt kan kalle nødvendige til mindre nødvendige goder.

Dette skulle tilsi at folk flest har mye større betalingsevne enn før, og at vi i så måte må være villige til å betale mer til fellesskapet, uten at det går på bekostning av nødvendige utgifter til bl.a. mat og bolig.
Eller en kombinasjon av flere tiltak.