Kolsås 03.11.04

Pressemelding fra Aksjon for drift av Kolsåsbanen                                                 

Fantastisk at man nå sannsynligvis vil utrede metro helt til Kolsås!

Under høringen i samferdselskomiteen i Akershus 2. november ga Akershus- politikerne og SL tydelig uttrykk for at de ønsker å se nærmere på kostnadene ved å bygge metro og er skeptiske til tallene som har fremkommet om bybanen. Dette er vi i Aksjon for drift av Kolsåsbanen svært glade for og tror nå at metro til Kolsås blir utredet!  

Vi mener at bybane IKKE er billigere enn en metroløsning!

 

Ved å se på det TOTALE regnestykket og HELE banen under ett på tvers av fylkesgrensen er svaret klinkende klart, metroløsningen gir en LAVERE INVESTERING og LAVERE DRIFTSKOSTNADER sammen lignet med bybane.

 

Man kan ikke stoppe ved fylkesgrensen når man beregner kostnadene for fremtidens Kolsåsbane.  Metro-alternativet blir 30 % rimeligere enn bybanealternativet hvis man inkluderer alle kostnader og ser på tvers av fylkesgrensen Akershus/Oslo.

Ifølge Helhetsplanen er i tillegg inntjeningspotensialet for metro betydelig større enn for bybane. (Metro: 51,2 millioner/år, bybane 6,5 millioner/år. Neddiskontert til år 2015).

 

Kostnadene finner man ikke ut uten videre, men ser man i Helhetsplan for Kolsåsbanen, Forprosjekt Bærumsbanen og den nye Knutepunktsrapporten[1], får man følgende tall:

 

Investeringskostnader t-bane/metro

  1. Infrastruktur Montebello – Lysakerelven: 250 mill
  2. Lysakerleven – Kolsås:                          460 mill
  3. 9 stk. nye t-banevogner à 17.8 mill         160 mill

Totalt                                                               870 mill

 

Investeringskostnader bybane

  1. Metro Montebello-Lysakerelven:              250 mill
  2. Oppgradering Lilleakerbanen:                   50 mill
  3. Tiltak ny trasé Bygdøy allé:                      60 mill
  4. Andre tiltak Oslo-side:                             40 mill
  5. Infrastruktur Bærums-del:                     450 mill
  6. 20 stk. nye trikker a’ 22 mill:                 440 mill

Totalt:                                                            1290 mill

 

Driftskostnadene viser en årlig besparelse på minst 20 millioner kroner for metroløsning sammenlignet med bybaneløsning. I tillegg kommer de samfunnsøkonomiske fordelene med økt kapasitet, kortere reisetid, mer presise avganger osv.

Selv om fagfolk stilte spørsmål om noen av tallene i regnestykket ovenfor, som Aksjon for drift av Kolsåsbanen presenterte på høringen, ble tallene på ingen måte tilbakevist.

Vi i Aksjon for drift av Kolsåsbanen mener man må utrede metro til Kolsås, da vi ikke er i tvil om at metro rimeligst, raskest og kjører dit passasjerene skal!

Med vennlig hilsen

AKSJON FOR DRIFT AV KOLSÅSBANEN  www.kolsasbanen.org       

Egil Dilkestad,          951 35 857    leder@kolsasbanen.org       Leder

Janne Bondi Johannessen,   928 96 634,   nestleder@kolsasbanen.org Nestleder     

Kirsti M. J. Alvik,               918 94 734,   banen@broadpark.no         Pressekontakt

 

Tillegg 1.

Det er vanskelig å få oversikt over alle tallene som flyter rundt i systemet, og noen av estimatene, da spesielt for bybanen, er meget usikre.  Sivilingeniør og uavhengig konsulent Terje Andersen som har stilt styringsgruppen for Forprosjekt Bærumsbanen en rekke kritiske spørsmål og underbygget dette med sine egne beregninger[2].  Disse kritiske spørsmålene ble besvart av Sekretariat for Oslopakke 2 hvor de på en rekke punkter måtte innrømme feil/mangler i tallgrunnlaget.

 

Tillegg 2.

Hvorfor er driftsutgiftene til metro så mye lavere enn for bybane?

Driftskostnadene for 6-vogns metro-tog til Kolsås er lavere enn for bybanealternativet som er presentert i Norconsult-rapporten. Dette under forutsetning av at Oslo Sporveier uansett skal kjøre 6-vogns metrotog fram til Lysakerelven.

Driftsutgiftene til Metro:
Med 15 min intervall og 15 min kjøretid Lysakerelven - Kolsås trengs det 2 ekstra 6-vogns tog for å dekke strekningen Lysakerelven - Kolsås med metrotrafikk. Dette vil si at man må sette i trafikk 4 ekstra nye 3-vogns tog a 55 m, dvs totalt 220 m med nye tog. I tillegg vil det til enhver tid være to ekstra førere i tjeneste.

Driftsutgiftene til Bybane:
- Grunnruteavganger med 42 min kjøretid Jernbanetorget - Kolsås (ref Norconsult-rapporten) og minimum 8 min reguleringstid i hver ende og 10 min intervall krever minimum 10 vogner i trafikk.

- Ekspressavganger med 35 - 37 min kjøretid Jernbanetorget - Kolsås (ref Norconsultrapporten) og minimum  8 min reguleringstid i hver ende og 10 min intervall krever minimum 9 vogner i trafikk.

- Stoppavganger i rushtid Jernbanetorget - Gjønnes med 32-33 min kjøretid og minimum 8 min reguleringstid i hver ende og 10 min intervall krever minimum 8 vogner i trafikk.

Kombinasjonen av ekspressavganger og stoppavganger dimensjonerer vognparken til minimum 17 avganger i drift. Dvs med reserve ca 20 vogner.

Ved valg av metroalternativet må det i steden kjøres sporvogn til Jar tilsvarende dagens trafikk. Ved 15 min intervall som i dag gir det et behov på 5 vogner ved pendeldrift med østlige linjer.

Altså vil bybanealternativet kreve 12 nye bybanevogner a 31 - 35 m i drift, dvs totalt ca 400 m tog. I tillegg vil vær bybanevogn kreve egen fører dvs minimum 12 nye førere i drift i rushtiden.

At det er billigere å holde 220 m ekstra tog med 2 førere i drift enn ca 400 m tog med inntil 12 førere burde være enkelt å forstå.



[1] Alle disse rapportene er tilgjengelig på www.kolsasbanen.org

[2] Spørsmålene og underbyggelsen er skrevet av Sivilingeniør Terje Andersen og finnes på www.kolsåsbanen.org