Argumentene nedenfor er basert på at Akershus fylkeskommune og Bærum kommune i fremtiden ønsker en bybane fra Kolsås/Rykkinn og over Lilleakerbanen til Oslo sentrum. Kolsåsbanen var en T-bane som kunne utbygges til metrostandard, slik det har vært gjort med mesteparten av Oslos T-banenett. En bybane er en trikk, og i dette tilfellet vil deler av den måtte gå på trafikkerte veier i Oslo, dvs. på Lilleakerbanen fra Jar til Oslo.
Kolsåsbanen er mye raskere enn bybane. Grunner er bl.a. at bybanen må gå i trafikkerte gater.
(Fra Jar til Jernbanetorget med trikk nr. 10 har reisetiden økt med 40 % i forhold til reisetiden med nåværende Kolsåsbane– se egen side om reisetider.)
Kolsåsbanen er mye raskere enn buss + bane.
(Fra Kolsås til Majorstua har reisetiden økt med 62 % med den nye kombiløsningen buss 142 til Bekkestua med skifte til nåværende Kolsåsbane; dette i forhold til reisetiden med den gamle Kolsåsbanen – se egen side om reisetider..)
En godt vedlikeholdt T-bane/metrobane på egen trasé er ikke så sårbar for forsinkelser som buss og bybane, som beveger seg i trafikken sammen med bilene.
Kolsåsbanen gikk jevnlig mesteparten av døgnet i motsetning til ekspressbussene, som bare går over korte tidsrom.
(Ekspressbussen til Ullevål går bare i en times tid om morgenen, og tilsvarende på ettermiddagen.)
Kolsåsbanen gikk hvert kvarter store deler av døgnet i motsetning til de fleste rutebussene, som har halvtimesruter.
Kolsåsbanen tillot reise uten omstigning til en del av av Oslos T-banenett. Alle andre transportmidler krever omstigning med tilhørende ventetid.
Kolsåsbanen tillot reising uten gåavstand til hele Oslos T-banenett. Alle andre transportmidler krever gange fra en holdeplass til T-banens stasjoner.
Kolsåsbanen ga direkte reise til de store, arbeidsplasstette områdene i nordvestlige deler av Oslo. Uten Kolsåsbanen kreves det overgang fra buss til "Rest-Kolsåsbanen", med betydelig lengre reisetid som følge av manglende korrespondanse buss-bane, samt køer på aktuell veistrekning.
(Noen av arbeidsplassene er: Universitetet på Blindern/Majorstua, med 5000 ansatte og 30 000 studenter, Radiumhospitalet på Montebello, Rikshospitalet på Gaustad, NRK på Majorstua, samt utallige andre institusjoner og firmaer i området.)
Kolsåsbanens trasé ga en direkte reise på en strekning hvor det ikke finnes kollektivfelt, men tett trafikk og køer. Antagelig derfor er det heller aldri foreslått noe busstilbud på denne strekningen.
Nedleggingen av Kolsåsbanen etterlater et vakuum når det gjelder den nordvestlige delen av Oslo. Den påtenkte bybanen gir i steden bare enda et direktetilbud til et område hvor det allerede går andre transportmidler, som busser (og tog).
Alle nåværende og planlagte kollektiv-alternativer til Kolsåsbanen til Oslos nordvestlige områder medfører omstigning som innebærer ekstra ventetid og gåtid. De alternativene som har vært tilbudt siden nedleggelsen (buss for bane, samt rute 142) var og er ikke tilfredsstillende, med økte reisetider på 15-30 minutter hver vei. Alternativet for noen er bil. For andre, som enten mangler bil eller parkeringsplass i Oslo, er situasjonen fortvilet.
Luften blir ikke forringet av Kolsåsbanen. Derimot blir den mye verre av alle bussene, samt alle bilene som er tatt i bruk for å erstatte det dårlige tilbudet.
Ulykkesrisikoen på Kolsåsbanen er minimal, mens den er betydelig på veiene, med den store buss- og biltrafikken, samt fotgjengere.
Komfort og passasjergrunnlag
Undersøkelser viser at trafikantene jevnt over velger bane fremfor buss når
tilbudene ellers er jevnbyrdige. Med en oppgradert og raskere Kolsåsbane vil
trafikkgrunnlaget bedres. Flere trafikanter får en kvalitativt bedre reise.
Plass til rullestoler, barnevogner o.a.
Kolsåsbanen er betydelig bedre enn buss når det gjelder mulighetene til å ta
med barnevogn, rullestol osv. Bussenes plasskapasitet er svært begrenset - en
vanlig buss tar bare to barnevogner. Kolsåsbanen gjør det mulig å benytte
kollektivtilbud til å frakte barn i barnehage.
Tilgjengelighet for rullestoler og barnevogner
Kolsåsbanen er betydelig bedre enn buss når det gjelder muligheter for
påstigning for rullestolbrukere og foreldre med barnevogn. En plattform eller
rampe gir bedre muligheter for passende stighøyde. I tillegg er det lettere å
bevege seg trygt på en plattform enn på en trang bussholdeplass.
Selv om Kolsåsbanen var mye bedre enn buss for rullestolbrukere, var det på de fleste stasjonene svært vanskelig for en rullestolbrukere å klare og komme seg på, uten litt hjelp fra andre. På mange stasjoner var det for stor glippe mellom bane og perrong, eller det var skarpe kanter på perrongen. Ved en oppgradering av banen må det bli tilrettelagt for handikappede.
Helsegevinst: http://www.tryggtrafikk.no/cgi-bin/artadm/visart.pl?artnr=u149u